Så usannsynlig usaklig

Jeg er så innforjævlig trøtt. Det er forbanna urettferdig for jeg hadde ikke gleden av å være på fylla igår engang. Og når man endelig har en søndag der man ikke er bakfull, er det jo sjukt urettferdig å føle seg sånn likevel. Kroppen verker, jeg er full av blåmerker (som mest sannsynlig stammer fra fredagsnatten), og tiltaket er på bånn. Men det er vel sånn søndager skal være, slappe og lite produktive. Jeg trives forsåvidt med det. Ikke er det fint vær heller. Noe som egentlig er greit, for da kan jeg si at "hadde det ikke vært for været, så hadde jeg gått en tur på fjellet". Og ingen vil noen gang finne ut at det bare er bullshit, for jeg hadde mest sannsynlig ikke gått på fjellet uansett. Med mindre de leser dette da. Da er jeg fucked.

Jeg har egentlig innsett at jeg er en elendig blogger. Jeg er helt fjern når jeg først gidder å skrive innlegg, sånn at de blir helt meningsløse. Rævva blues. Jeg er kanskje ikke så dyp jeg. Kanskje jeg egentlig er en ape, men ingen merker det fordi jeg er jækla bra på late som jeg har sosiale antenner når det virkelig gjelder. Men i virkeligheten er de totalt fraværende. Og de som kjenner meg best vet såklart dette, og godtar meg for den jeg er. Og de som ikke kjenner meg, får bare ha det så godt. Toodles.