Selvhøytidelig? Kan jeg aldri tro.

Det er ingen som ler så høyt av meg som meg selv. Seriøst. Jeg elsker mine egne vitser, og ler høylytt av meg selv om det er andre tilstede eller om jeg er alene. Det er hysterisk. Gu kå godt de gale har det. Altså, hvis ingen andre syns jeg er morsom så får jeg vel ta ansvar for det selv. Det er jo rett og rimelig. Jeg er jo tross alt en svært ansvarlig person. Og lystløgner. Det er en god kombinasjon. Så nå kan du lure på hvilken av de som er sann. Tenk på det til imorgen!

Så usannsynlig usaklig

Jeg er så innforjævlig trøtt. Det er forbanna urettferdig for jeg hadde ikke gleden av å være på fylla igår engang. Og når man endelig har en søndag der man ikke er bakfull, er det jo sjukt urettferdig å føle seg sånn likevel. Kroppen verker, jeg er full av blåmerker (som mest sannsynlig stammer fra fredagsnatten), og tiltaket er på bånn. Men det er vel sånn søndager skal være, slappe og lite produktive. Jeg trives forsåvidt med det. Ikke er det fint vær heller. Noe som egentlig er greit, for da kan jeg si at "hadde det ikke vært for været, så hadde jeg gått en tur på fjellet". Og ingen vil noen gang finne ut at det bare er bullshit, for jeg hadde mest sannsynlig ikke gått på fjellet uansett. Med mindre de leser dette da. Da er jeg fucked.

Jeg har egentlig innsett at jeg er en elendig blogger. Jeg er helt fjern når jeg først gidder å skrive innlegg, sånn at de blir helt meningsløse. Rævva blues. Jeg er kanskje ikke så dyp jeg. Kanskje jeg egentlig er en ape, men ingen merker det fordi jeg er jækla bra på late som jeg har sosiale antenner når det virkelig gjelder. Men i virkeligheten er de totalt fraværende. Og de som kjenner meg best vet såklart dette, og godtar meg for den jeg er. Og de som ikke kjenner meg, får bare ha det så godt. Toodles.

I hate everyone.

All the people on the street, I hate you all. And the people that I meet, I hate you all. And the people that I know, I hate you all. And the people that I dont, I hate you all.

Back in business

Denne bloggen og jeg har hatt en lang pause fra vårt kjærlighetsforhold, men føler vi nå er klare til å fortsette vår intense romanse. Hei bloggen. Store forandringer har skjedd siden sist. Jeg har flyttet tilbake til Bergen fra Stavanger, og trives med det. Har også blitt stor jente og begynt på Universitetet. Jeg er nå en urban sentrumsfrøken som nyter singellivets glade dager. Du vet, Bergen er verdens navle. Ingen vits i å diskutere det.

Men men, nå har det seg sånn at dette er ikke en blogg der jeg skal brette ut mitt privatliv så alle kan vite hver minste ting som foregår i livet mitt. Den er rett og slett bare til for at jeg skal få utløp for mine syke, mentalt forstyrrede tanker og fantasier, og ikke minst opplevelser. Denne bloggen er med andre ord opprettet på et purt egoistisk grunnlag, og egentlig driter jeg i om noen leser den. Jeg vet at jeg har en trofast leser, men hun vet som oftest alle detaljene i livet mitt omtrent før jeg vet dem selv. Det er kanskje min egen feil at ingen leser den, for jeg er ikke så flink å fortelle andre mennesker hva jeg bedriver på fritiden. Jeg liker å opprettholde en viss mystikk rundt meg selv. Nei, der løy jeg. Jeg er en oppmerksomhetsyk, needy drittunge for det meste. Og egentlig burde alle lese mine fantastiske skriverier.

Over og ut, Knut.

Stringbikini? Bring it!

Jaja, da har jeg brutt en stor milepæl i livet! Jeg har nemlig vokset meg. Brazilian style. Oh yes, det er akkurat det jeg har. Glatt som en barnerumpe nedentil. Bortsett fra at jeg er hoven og rød som en kjøttkake. Jeg forventet intens smerte og illsint hyling mot den stakkars hudpleieren som måtte ha med meg å gjøre, men det gikk overraskende greit. Å si at det ikke var skammelig vondt er en løgn, men ikke verre enn at pusten blir litt slått ut av en på det verste. Også på bare tjue minutter da? Gikk jo på et blunk. Det rareste var at når jeg lå der, var det ikke kleinstemning i det hele tatt, sånn som jeg egentlig hadde forventet. Tvert i mot var det som om det var det mest naturlige i hele verden og ligge der å prate om hverdagslige ting, mens hun brettet rompeballene mine fra hverandre og dro av litt hår her og der. For ja jenter, vi har faktisk hår i rompen. Vanvittig deilig å være ferdig da, for dette har jeg gruet meg til i fire måneder ca. Men nå gikk gavekortet ut og måtte brukes. Egentlig likeså greit, for jeg har en tendens til å utsette ting. Men nå som det er gjort er jeg grisefornøyd og har allerede avtalt neste time. Lenge leve den hårløse kusa! Amen.

Kaizers med min hjerteknuser 12 februar!

Det blir ompa til vi dør, åh sonny! Det vil bli ville tilstander og umulig å få kontroll på kontinentet. Men eg vet en trapp så går ned til en kjeller, og der er våre demoner. Da springer vi med fanden hakk i hel, mens vi holder på å le oss ihjel. Men han finner oss aldri igjen, for vi har gått av stien. For selv ikke Gud kan høre oss når vi ber fra helvete. Det er russisk rullet hver fredag, og vi spiller poker med revolver. Men vi blir ikke evig pint, vi holder oss alltid ajour, den beste medisinen ligger på lur. Det blir blitzregn, baby! Og når kvelden er omme, så sovner vi, rett under månen. På gravsteinen skal det stå gravert; meg og min mojo har levert.

På min finger har eg ringen din, på ringen står det blankt at du er min hjerteknuser <3

Udødelig

Stå ikke ved min grav å gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke.
Jeg er vinden som blåser. 
Jeg er diamanter som glitrer i snøen.
Jeg er solskinnet på det modne korn.
Jeg er det milde høstregnet. 
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som fuglenes sirklende flukt.
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav å gråt, jeg er ikke der ♥