mandag 6. desember 2010

Udødelig

Stå ikke ved min grav å gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke.
Jeg er vinden som blåser. 
Jeg er diamanter som glitrer i snøen.
Jeg er solskinnet på det modne korn.
Jeg er det milde høstregnet. 
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som fuglenes sirklende flukt.
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav å gråt, jeg er ikke der ♥

lørdag 13. november 2010

What a weekend!

Jaja, da sitter jeg her da. I kåken, aleine, og venter på at kånå skal komme fra jobb. Prøver å lese i den ekstremt teite og passende kjempetjukke historieboken, men det er ikke dritlett. Faen ta eksamen. Jeg har sammen med Pede kommet frem til at på muntlig eksamen er det veldig lurt å spise chips, og helst av den mest crunchy typen. Da vil man kunne svare, og eksaminator vil ikke kunne utelukke at det er riktig svar hvis han ikke helt hører hva som blir sagt. Det som er viktig ved denne metoden er å ikke nøle med svarene, men svare raskt og gjerne bruke gestikulasjon som hjelpemiddel. Slik at det blir overbevisende. Jeg har troen på dette.

Ellers ble det laget hjemmelaget sushi i heimen forrige fredag, og det skal sies at det ble meget vellykket. Mye styr og stell under prosessen, men resultatet ble tilnærmet perfekt og det er det som teller. Noen vil kanskje påstå overdreven bruk av wasabi, men jeg liker denne babybæsjgrønne og herlig sterke guffen på tube. Vi laget selvfølgelig nok til hele nabolaget, men ville selvfølgelig ikke dele. Det vi ikke konsumerte den kvelden, ble fortært av en mildt beruset kånemor dagen etter (med litt hjelp fra yours truly).




Det var en flott lørdag. Jeg var på jobb, og hadde et helvete med oppgjøret. Kom hjem alt for seint i forhold til beregningene, og hadde tenkt å kapitulere på sofaen og opphøre å eksistere. Idet jeg kommer inn døren i heimen treffer jeg på en "mildt"  beruset og dritklar kånemor som har vært i flasken siden klokken 2 på dagen. Jeg som egentlig hadde bestemt meg for å ikke gå ut, kjente med en gang en velkjent lyst komme krypende. Dette ville jo jeg og være med på! Kånå stakk avgårde kåre og vi ble enige om å eventuelt hooke opp senere. Mr Heit (se tidligere innlegg) som nå er Boyfriend mekket nydelig lasagne til meg, og vi kastet oss ned i flasken for å ta igjen Frøken Fyllik! Klokken ble rundt halv ni, og vi bestemte oss for at det var tid til en hyrdestund før vi måtte kaste oss ut dørene. Lite visste vi om at med en gang vi var nakne og dønn klar, kommer en drita full Bella (kånå) ravende inn ytterdøren. Det ble ropt som om en hel bataljon var på vei inn i heimen, men til min store overraskelse fant jeg bare to stk ute i stuen da jeg sneik meg ut av soverommet. Bella hadde næmlig kjedet seg på vors (fordi hun ikke hadde klart å spille bordhockey uten å bryte reglene og dermed ble bannlyst fra spillet), og var klar for nach. Klokken ni, om kvelden, aleine, i heimen. Hun var beyond drita og begynte straks å kle av seg så snart Boyfriend hadde fått kastet ut sjåføren hennes etter hennes ordre. Jeg skjønte raskt at eneste måte å overleve denne kvelden var å forsøke å styrtdrikke meg opp på hennes nivå. Det ble halvveis vellykket, og det ble en kveld fylt med latter, skriking, kjefting, søling (helst på alle elektriske duppeditter), drikking (av diverse selvmekkede drinker som vi virkelig ikke aner hvor ingrediensene kommer fra i og med at vi ikke har noe tilsvarende i hus), gråting, snørring, synging, nakenhet, pranking ( som innebar å skrike "Glenn har våknet", for å så prøve å nappe ut alle hårene på brystet til Boyfriend med epilatoren), kjederøyking, seriøse samtaler, useriøse samtaler, kasting av objekter i veggen, rocking med rockering (not a good idea) og spising av sushi. Ja, jeg vet det høres litt for utrolig ut til å være sant, men sånn er det å leve i K-line og Bellas verden.

Det var altså den kvelden og det eventyret, og det får holde for denne gang. Må jo spare litt til neste innlegg, det tross alt ikke like spennende som dette hver dag. Ikke hver uke engang. Men men, kommer sterkt tilbake. Snakkes på et fly.

onsdag 29. september 2010

Sick and tired of always being sick and tired.

Søker immunforsvar og normalt energinivå.
Om ok helse også skulle følge med er det intet problem.
Kan gi bud, evt bytte med et gavekort på Teknikkmagasinet.
Ta kontakt. Ser frem til en hyggelig avtale.

(om Satan skulle ta kontakt, så kan det hende jeg er villig til å selge sjelen min mot en perfekt kropp og en del kontanter)

Sofasliter-visdom

If you can´t handle me at my worst, you don´t deserve me at my best.

fredag 24. september 2010

Fatty girl? F-f-f-fatty girl!

Jesus Kristus. Jeg har lagt på meg 4 kg. Jeg VISSTE at denne lille tiden uten konstant tilgang til badevekt kom til å bli min ende. Men jeg har bestemt meg. Fedmen skal ikke få ta overhånd, om jeg så må kjempe med nebb og klør. Fedmen er en jævel, ser du! Den kommer snikende rundt hjørnet nå på høsttid. Den lurer rundt hjørnene i enhver butikk, og ligger alltid i kjøleskapet og skriker etter deg. Jeg har vanskelig for å si nei. Jeg glemmer det også, at jeg har bestemt meg for å kutte ut alt drittet jeg daglig putter i meg. Jeg liker nemlig å putte i meg dritt. Kan trekkes paralleller med sexlivet mitt opp gjennom årene. Men dårlig vane er vond å vende.

Herregud, så stressende! Jeg vet jo ikke hvor jeg skal begynne en gang. Dette er virkelig ikke mitt felt. Heldigvis har jeg gått til anskaffelse av et halvstort whiteboard der jeg kan skrive ned alle de tingene jeg vanligvis glemmer. Som for eksempel at jeg ikke får lov å spise usunt. Jeg har til og med tegnet meg selv der jeg vinner et maraton. Like thats ever gonna happen. Det er godt å være motivert. Jeg gruer meg. Sees i graven dåkkar.


Me in a couple of months. Hvor er den forbanna dvergen i kjøleskapet når jeg trenger den?

onsdag 15. september 2010

Kjempeteit og dust og sånn

Mobildritthelvete.. Jeg må bare få ut litt frustrasjon! Den fungerer jo ikke... Hva faen? Grådig okei når den sletter alle meldingene mine, og som om det ikke var nok henter den inn gamle meldinger fra personer jeg ikke vil snakke med og som er blitt slettet for lenge siden. Dessuten fungerer touchskjermen bare akkurat når den føler for det, og minnet er hele tiden "fullt". Jeg begynner å ane en personlig vendetta. Og det gidder jeg ikke finne meg i. Jeg skal nok klekke ut en plan for å sette den på plass, men jeg har ikke helt satt meg inn i hvilke sanksjoner som fungerer på mobiltelefoner enda. Kan hende jeg må gå til innkjøp av kjemisk spray av et eller annet slag, tipper den ikke liker det. Hvor er forresten denne superintelligente, ektremt praktiske nerden når jeg faktisk trenger den? Det er noe de burde vurdere å selge på ebay, jeg vet hvertfall om minst en som hadde tømt lommeboken for en sånn. Forretningsidé. De har jeg mange av.

Ellers var det jæla kjekt med besøk av Mor og Søster, selvom Mor mente at jeg prøvde å hjerneskade henne. Jeg mener jo at man  ikke kan bli noe man er fra før, men det er det vel delte meninger om. Jeg er nødt å ha noen å skylde tilstanden min på, og hvem er da bedre enn sin egen fødemaskin? Anywhoo, jeg ble full og ekkel i helgen som vanlig og husker hvertfall bruddstykker av kvelden. Det er jeg fornøyd med! Jeg er faktisk inne i et øyeblikk med akutt demens, så jeg kommer ikke på hva jeg har gjort de siste dagene. Så det får bli med dette. Zo long zuckers (eller zucker, siden det mest sannsynlig bare er et menneske som leser denne bloggen) And I love you for it!

torsdag 9. september 2010

Sier du det du?

Jaaaada, så tok det en halv evighet for meg å komme med et nytt innlegg. Akkurat som forrige gang. Men jeg har en jæla god unnskyldning. Jeg fungerer ikke normalt. Jeg er spesiell. Det sier hvertfall mamma. Apropos, nå har jeg fått besøk av nettopp mamma og tilogmed min søster. De har beæret meg med hele sin dyrebare frihelg, og det skal settes pris på for fulle mugger. For det er tross alt en stund siden sist. Tja, hva har skjedd siden sist? Jo, jeg kan skryte på meg at jeg har badet i September. Jeg har vært på hyttetur. Jeg har vært på Prodigykonsert. Jeg har sett Pablo Francisco live. Jeg har barbert av meg alt håret. Jeg har valgt å la pubishårene gro. Forresten, stryk den siste. Og den nest siste.

Jeg har hår i nesen. Ifølge min søster. "WOW, du har hår i nesen" får jeg beskjed om. Og de stikker nesten ut. Og de er svarte. Også ler hun seg ihjel, det djevelbarnet. Hun skulle vært skutt med hagle. Nå sluttet hun å le. Tror hun skjønner alvoret.

La oss nå ikke spore helt av her, dere. Det er jo tross alt MEG alt handler om. MEG MEG MEG MEG! Faen, jeg er overtrøtt. Tror ikke jeg har mer fornuftig å komme med nå. Nevnte jeg forresten at  dette handler om meg?