Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Nå får jeg litt kjeft fra kånå fordi jeg er så treig med oppdateringene, så da får jeg vel få fingeren ut! Men jeg har en jæla god grunn nemmelig. For jeg skrev et legendarisk innlegg forrige søndag, men hele driten forsvant når jeg skulle poste det. Og når ting går imot meg på den måten, blir jeg steik forbanna og bannlyser hele faenskapen. Men nå har det roet seg litt, og jeg er klar til å oppta skrivingen igjen. Kanskje. Anyhow, the days go by! Igår badet jeg for første gang i år, og det var grufullt kaldt men forfriskende herlig. Nå hørtes jeg ut som farmor. Kanskje jeg begynner å bli gammel. Etterpå følte jeg meg nesten nyfødt, før jeg begynte å fryse og måtte hjem. Resten av dagen (altså pre bading) er ikke særlig nevneverdig, only need one word: fosterstilling.

Jeg har forresten oppdaget en av mange fordeler ved å bo i S-town, nemlig en viss militærleir nearby! Dette resulterer i overflod av uniformerte smågutter, noe jeg setter stor pris på. Forrige helg, sveiseblind som vanlig, fant jeg fire stk som jeg i min iver ville dra med hjem. Til en leilighet med en sovende samboer, ikke noe anlegg og null alkohol. Hvilke aktiviteter vi skulle bedrevet kan gudene vite, men tipper det hadde blitt noe som ikke hadde egnet seg for offentligheten. Hvis jeg ikke har vilt misforstått den sprengkåte, desperate tafsingen på rompen min og alt snakket om hotellrom. Jeg bailet ganske greit etter en liten stund, til fordel for fish and chips. Litt av noen prioriteringer man har på en skikkelig fyllakule. Det var uansett en uforglemmelig kveld, fra begynnelse til slutt.

Jeg er flink å tvinge folk til å gå på fylla med meg. Det er noe av det jeg er flinkest til. Men tror egentlig de fleste setter pris på den egenskapen hos meg, det er hvertfall det jeg liker å tro. At jeg gjør de en tjeneste. Fylla er jo tross alt dritgøy! Men nå er det faen nok for denne gang, nå bør kjerringen være dritnøgd! Snakkes i helvete.