I hate everyone.

All the people on the street, I hate you all. And the people that I meet, I hate you all. And the people that I know, I hate you all. And the people that I dont, I hate you all.

Back in business

Denne bloggen og jeg har hatt en lang pause fra vårt kjærlighetsforhold, men føler vi nå er klare til å fortsette vår intense romanse. Hei bloggen. Store forandringer har skjedd siden sist. Jeg har flyttet tilbake til Bergen fra Stavanger, og trives med det. Har også blitt stor jente og begynt på Universitetet. Jeg er nå en urban sentrumsfrøken som nyter singellivets glade dager. Du vet, Bergen er verdens navle. Ingen vits i å diskutere det.

Men men, nå har det seg sånn at dette er ikke en blogg der jeg skal brette ut mitt privatliv så alle kan vite hver minste ting som foregår i livet mitt. Den er rett og slett bare til for at jeg skal få utløp for mine syke, mentalt forstyrrede tanker og fantasier, og ikke minst opplevelser. Denne bloggen er med andre ord opprettet på et purt egoistisk grunnlag, og egentlig driter jeg i om noen leser den. Jeg vet at jeg har en trofast leser, men hun vet som oftest alle detaljene i livet mitt omtrent før jeg vet dem selv. Det er kanskje min egen feil at ingen leser den, for jeg er ikke så flink å fortelle andre mennesker hva jeg bedriver på fritiden. Jeg liker å opprettholde en viss mystikk rundt meg selv. Nei, der løy jeg. Jeg er en oppmerksomhetsyk, needy drittunge for det meste. Og egentlig burde alle lese mine fantastiske skriverier.

Over og ut, Knut.

Stringbikini? Bring it!

Jaja, da har jeg brutt en stor milepæl i livet! Jeg har nemlig vokset meg. Brazilian style. Oh yes, det er akkurat det jeg har. Glatt som en barnerumpe nedentil. Bortsett fra at jeg er hoven og rød som en kjøttkake. Jeg forventet intens smerte og illsint hyling mot den stakkars hudpleieren som måtte ha med meg å gjøre, men det gikk overraskende greit. Å si at det ikke var skammelig vondt er en løgn, men ikke verre enn at pusten blir litt slått ut av en på det verste. Også på bare tjue minutter da? Gikk jo på et blunk. Det rareste var at når jeg lå der, var det ikke kleinstemning i det hele tatt, sånn som jeg egentlig hadde forventet. Tvert i mot var det som om det var det mest naturlige i hele verden og ligge der å prate om hverdagslige ting, mens hun brettet rompeballene mine fra hverandre og dro av litt hår her og der. For ja jenter, vi har faktisk hår i rompen. Vanvittig deilig å være ferdig da, for dette har jeg gruet meg til i fire måneder ca. Men nå gikk gavekortet ut og måtte brukes. Egentlig likeså greit, for jeg har en tendens til å utsette ting. Men nå som det er gjort er jeg grisefornøyd og har allerede avtalt neste time. Lenge leve den hårløse kusa! Amen.

Kaizers med min hjerteknuser 12 februar!

Det blir ompa til vi dør, åh sonny! Det vil bli ville tilstander og umulig å få kontroll på kontinentet. Men eg vet en trapp så går ned til en kjeller, og der er våre demoner. Da springer vi med fanden hakk i hel, mens vi holder på å le oss ihjel. Men han finner oss aldri igjen, for vi har gått av stien. For selv ikke Gud kan høre oss når vi ber fra helvete. Det er russisk rullet hver fredag, og vi spiller poker med revolver. Men vi blir ikke evig pint, vi holder oss alltid ajour, den beste medisinen ligger på lur. Det blir blitzregn, baby! Og når kvelden er omme, så sovner vi, rett under månen. På gravsteinen skal det stå gravert; meg og min mojo har levert.

På min finger har eg ringen din, på ringen står det blankt at du er min hjerteknuser <3

Udødelig

Stå ikke ved min grav å gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke.
Jeg er vinden som blåser. 
Jeg er diamanter som glitrer i snøen.
Jeg er solskinnet på det modne korn.
Jeg er det milde høstregnet. 
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som fuglenes sirklende flukt.
Jeg er de funklende stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav å gråt, jeg er ikke der ♥

What a weekend!

Jaja, da sitter jeg her da. I kåken, aleine, og venter på at kånå skal komme fra jobb. Prøver å lese i den ekstremt teite og passende kjempetjukke historieboken, men det er ikke dritlett. Faen ta eksamen. Jeg har sammen med Pede kommet frem til at på muntlig eksamen er det veldig lurt å spise chips, og helst av den mest crunchy typen. Da vil man kunne svare, og eksaminator vil ikke kunne utelukke at det er riktig svar hvis han ikke helt hører hva som blir sagt. Det som er viktig ved denne metoden er å ikke nøle med svarene, men svare raskt og gjerne bruke gestikulasjon som hjelpemiddel. Slik at det blir overbevisende. Jeg har troen på dette.

Ellers ble det laget hjemmelaget sushi i heimen forrige fredag, og det skal sies at det ble meget vellykket. Mye styr og stell under prosessen, men resultatet ble tilnærmet perfekt og det er det som teller. Noen vil kanskje påstå overdreven bruk av wasabi, men jeg liker denne babybæsjgrønne og herlig sterke guffen på tube. Vi laget selvfølgelig nok til hele nabolaget, men ville selvfølgelig ikke dele. Det vi ikke konsumerte den kvelden, ble fortært av en mildt beruset kånemor dagen etter (med litt hjelp fra yours truly).

Det var en flott lørdag. Jeg var på jobb, og hadde et helvete med oppgjøret. Kom hjem alt for seint i forhold til beregningene, og hadde tenkt å kapitulere på sofaen og opphøre å eksistere. Idet jeg kommer inn døren i heimen treffer jeg på en "mildt"  beruset og dritklar kånemor som har vært i flasken siden klokken 2 på dagen. Jeg som egentlig hadde bestemt meg for å ikke gå ut, kjente med en gang en velkjent lyst komme krypende. Dette ville jo jeg og være med på! Kånå stakk avgårde kåre og vi ble enige om å eventuelt hooke opp senere. Mr Heit (se tidligere innlegg) som nå er Boyfriend mekket nydelig lasagne til meg, og vi kastet oss ned i flasken for å ta igjen Frøken Fyllik! Klokken ble rundt halv ni, og vi bestemte oss for at det var tid til en hyrdestund før vi måtte kaste oss ut dørene. Lite visste vi om at med en gang vi var nakne og dønn klar, kommer en drita full Bella (kånå) ravende inn ytterdøren. Det ble ropt som om en hel bataljon var på vei inn i heimen, men til min store overraskelse fant jeg bare to stk ute i stuen da jeg sneik meg ut av soverommet. Bella hadde næmlig kjedet seg på vors (fordi hun ikke hadde klart å spille bordhockey uten å bryte reglene og dermed ble bannlyst fra spillet), og var klar for nach. Klokken ni, om kvelden, aleine, i heimen. Hun var beyond drita og begynte straks å kle av seg så snart Boyfriend hadde fått kastet ut sjåføren hennes etter hennes ordre. Jeg skjønte raskt at eneste måte å overleve denne kvelden var å forsøke å styrtdrikke meg opp på hennes nivå. Det ble halvveis vellykket, og det ble en kveld fylt med latter, skriking, kjefting, søling (helst på alle elektriske duppeditter), drikking (av diverse selvmekkede drinker som vi virkelig ikke aner hvor ingrediensene kommer fra i og med at vi ikke har noe tilsvarende i hus), gråting, snørring, synging, nakenhet, pranking ( som innebar å skrike "Glenn har våknet", for å så prøve å nappe ut alle hårene på brystet til Boyfriend med epilatoren), kjederøyking, seriøse samtaler, useriøse samtaler, kasting av objekter i veggen, rocking med rockering (not a good idea) og spising av sushi. Ja, jeg vet det høres litt for utrolig ut til å være sant, men sånn er det å leve i K-line og Bellas verden.

Det var altså den kvelden og det eventyret, og det får holde for denne gang. Må jo spare litt til neste innlegg, det tross alt ikke like spennende som dette hver dag. Ikke hver uke engang. Men men, kommer sterkt tilbake. Snakkes på et fly.

Sick and tired of always being sick and tired.

Søker immunforsvar og normalt energinivå.
Om ok helse også skulle følge med er det intet problem.
Kan gi bud, evt bytte med et gavekort på Teknikkmagasinet.
Ta kontakt. Ser frem til en hyggelig avtale.

(om Satan skulle ta kontakt, så kan det hende jeg er villig til å selge sjelen min mot en perfekt kropp og en del kontanter)