hun klarer ikke gråte.
Tankene svever,
som en tåkedis.
Hennes øyne lukkes,
men hun kan ikke sove.
Alt svimler,
kontrollen er borte.
Panikken griper med et jerngrep,
og med ett er det som hun drukner.
Hun lar seg selv synke ned,
ned i det myke vannet.
Plutselig er det helt stille,
solen sender stråler gjennom disen.
Et smil brer seg om hennes munn,
hun vet at hun endelig er fri.
