lørdag 13. november 2010

What a weekend!

Jaja, da sitter jeg her da. I kåken, aleine, og venter på at kånå skal komme fra jobb. Prøver å lese i den ekstremt teite og passende kjempetjukke historieboken, men det er ikke dritlett. Faen ta eksamen. Jeg har sammen med Pede kommet frem til at på muntlig eksamen er det veldig lurt å spise chips, og helst av den mest crunchy typen. Da vil man kunne svare, og eksaminator vil ikke kunne utelukke at det er riktig svar hvis han ikke helt hører hva som blir sagt. Det som er viktig ved denne metoden er å ikke nøle med svarene, men svare raskt og gjerne bruke gestikulasjon som hjelpemiddel. Slik at det blir overbevisende. Jeg har troen på dette.

Ellers ble det laget hjemmelaget sushi i heimen forrige fredag, og det skal sies at det ble meget vellykket. Mye styr og stell under prosessen, men resultatet ble tilnærmet perfekt og det er det som teller. Noen vil kanskje påstå overdreven bruk av wasabi, men jeg liker denne babybæsjgrønne og herlig sterke guffen på tube. Vi laget selvfølgelig nok til hele nabolaget, men ville selvfølgelig ikke dele. Det vi ikke konsumerte den kvelden, ble fortært av en mildt beruset kånemor dagen etter (med litt hjelp fra yours truly).




Det var en flott lørdag. Jeg var på jobb, og hadde et helvete med oppgjøret. Kom hjem alt for seint i forhold til beregningene, og hadde tenkt å kapitulere på sofaen og opphøre å eksistere. Idet jeg kommer inn døren i heimen treffer jeg på en "mildt"  beruset og dritklar kånemor som har vært i flasken siden klokken 2 på dagen. Jeg som egentlig hadde bestemt meg for å ikke gå ut, kjente med en gang en velkjent lyst komme krypende. Dette ville jo jeg og være med på! Kånå stakk avgårde kåre og vi ble enige om å eventuelt hooke opp senere. Mr Heit (se tidligere innlegg) som nå er Boyfriend mekket nydelig lasagne til meg, og vi kastet oss ned i flasken for å ta igjen Frøken Fyllik! Klokken ble rundt halv ni, og vi bestemte oss for at det var tid til en hyrdestund før vi måtte kaste oss ut dørene. Lite visste vi om at med en gang vi var nakne og dønn klar, kommer en drita full Bella (kånå) ravende inn ytterdøren. Det ble ropt som om en hel bataljon var på vei inn i heimen, men til min store overraskelse fant jeg bare to stk ute i stuen da jeg sneik meg ut av soverommet. Bella hadde næmlig kjedet seg på vors (fordi hun ikke hadde klart å spille bordhockey uten å bryte reglene og dermed ble bannlyst fra spillet), og var klar for nach. Klokken ni, om kvelden, aleine, i heimen. Hun var beyond drita og begynte straks å kle av seg så snart Boyfriend hadde fått kastet ut sjåføren hennes etter hennes ordre. Jeg skjønte raskt at eneste måte å overleve denne kvelden var å forsøke å styrtdrikke meg opp på hennes nivå. Det ble halvveis vellykket, og det ble en kveld fylt med latter, skriking, kjefting, søling (helst på alle elektriske duppeditter), drikking (av diverse selvmekkede drinker som vi virkelig ikke aner hvor ingrediensene kommer fra i og med at vi ikke har noe tilsvarende i hus), gråting, snørring, synging, nakenhet, pranking ( som innebar å skrike "Glenn har våknet", for å så prøve å nappe ut alle hårene på brystet til Boyfriend med epilatoren), kjederøyking, seriøse samtaler, useriøse samtaler, kasting av objekter i veggen, rocking med rockering (not a good idea) og spising av sushi. Ja, jeg vet det høres litt for utrolig ut til å være sant, men sånn er det å leve i K-line og Bellas verden.

Det var altså den kvelden og det eventyret, og det får holde for denne gang. Må jo spare litt til neste innlegg, det tross alt ikke like spennende som dette hver dag. Ikke hver uke engang. Men men, kommer sterkt tilbake. Snakkes på et fly.