mandag 16. august 2010

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Nå får jeg litt kjeft fra kånå fordi jeg er så treig med oppdateringene, så da får jeg vel få fingeren ut! Men jeg har en jæla god grunn nemmelig. For jeg skrev et legendarisk innlegg forrige søndag, men hele driten forsvant når jeg skulle poste det. Og når ting går imot meg på den måten, blir jeg steik forbanna og bannlyser hele faenskapen. Men nå har det roet seg litt, og jeg er klar til å oppta skrivingen igjen. Kanskje. Anyhow, the days go by! Igår badet jeg for første gang i år, og det var grufullt kaldt men forfriskende herlig. Nå hørtes jeg ut som farmor. Kanskje jeg begynner å bli gammel. Etterpå følte jeg meg nesten nyfødt, før jeg begynte å fryse og måtte hjem. Resten av dagen (altså pre bading) er ikke særlig nevneverdig, only need one word: fosterstilling.

Jeg har forresten oppdaget en av mange fordeler ved å bo i S-town, nemlig en viss militærleir nearby! Dette resulterer i overflod av uniformerte smågutter, noe jeg setter stor pris på. Forrige helg, sveiseblind som vanlig, fant jeg fire stk som jeg i min iver ville dra med hjem. Til en leilighet med en sovende samboer, ikke noe anlegg og null alkohol. Hvilke aktiviteter vi skulle bedrevet kan gudene vite, men tipper det hadde blitt noe som ikke hadde egnet seg for offentligheten. Hvis jeg ikke har vilt misforstått den sprengkåte, desperate tafsingen på rompen min og alt snakket om hotellrom. Jeg bailet ganske greit etter en liten stund, til fordel for fish and chips. Litt av noen prioriteringer man har på en skikkelig fyllakule. Det var uansett en uforglemmelig kveld, fra begynnelse til slutt.

Jeg er flink å tvinge folk til å gå på fylla med meg. Det er noe av det jeg er flinkest til. Men tror egentlig de fleste setter pris på den egenskapen hos meg, det er hvertfall det jeg liker å tro. At jeg gjør de en tjeneste. Fylla er jo tross alt dritgøy! Men nå er det faen nok for denne gang, nå bør kjerringen være dritnøgd! Snakkes i helvete.

mandag 2. august 2010

Tiltaksløs.com

Jeg er et slakt. Rett og slett. Kunne like gjerne vært roadkill i veikanten, som alle ser men likevel bare kjører forbi. Ubrukelig, med andre ord. Sleden etter helgen mest sannsynlig. Etter noen timer med Ikea-skruing og på-plass-setting av diverse innkjøp og en del halvlitere + kaffi med Galiano og melk var meg og roomie i storform, og tok like gjerne en vandretur til byn med improviserte toaletter på veien. Evneveik som vi er klarte ingen av oss å oppføre seg, og endte opp hver for oss. Jeg på nach med to kompiser av henne, og hun kliss våt og med skrubbsår hjemme i kåken. Flinka! Jeg klarte selvfølgelig ikke oppføre meg på nach, og begynner rimelig raskt å fortelle fremmede mennesker jeg ikke er interessert i å snakke med at jeg er tilbakestående og at jeg er her med støttekontakten min. Det hele virket som en god idè, til tross for at forrige gang jeg prøvde å dra et sånt stunt endte jeg i politiavhør. Men det er en helt annen historie. Jeg endte opp med overnatting, i og med at jeg med min retningsans ikke aner hvilken vei jeg bor og kanskje litt fordi jeg ikke eier sosiale antenner og ikke fatter når det er på tide å dra hjem. Kjempegreier! Jeg endte opp med å spoone bikkjen til dette mennesket halve natten, og våknet med pels. Verdens skjønneste bikkje btw! Da vi begge var våknet, var det dags for min sedvanlige fyllahumor, som er helt fantastisk i seg selv. Jeg er hysterisk, og ustoppelig til alles store glede. Jeg ringer kånå for å høre hvordan hun ligger an i løypen, og hun ligger i heimen og lurer på hvorfor alle klærne ligger klissvåte strødd omkring og hvorfor hun er småskadet all over. Dette har vi fremdeles ikke funnet svar på, og mest sannsynlig vil det alltid forbli et mysterium. Høydepunktet med hele dagen var selvfølgelig da jeg ligger i sengen med Mr. Gorgeous og brøler av latter grunnet meg og kånå´s herlige fyllahumor, og klarer å fjerte åpenlyst. Det var til hans store glede og jeg fikk applaus, men jeg kunne likevel vært foruten. Hvem faen fiser i sengen til en heit fyr en søndag morgen? Hovedhøna slår til igjen, over og ut. Jeg vil ikke prate om det mer..